Jeg var så heldig å bli invitert til å være en del av den første Ærekraft-konferansen i Harstad. Konferansen samlet ca. 230 deltakere, og blant dem var både næringslivsaktører og engasjerte, dyktige ungdommer. I tillegg var to av lokalmatprodusentene i regionen til stede for å servere smaksprøver til deltakerne. Tema var bærekraft og kortreist mat, og innlegget under er manus bak presentasjonen jeg holdt.

Bonden
Kongen regjerer hav og land
Soldaten rir i ære og prakt
Kongelig lever en adelsmann
Sjømannen streifer i tusen vann
Men alt hva som kommer og alt hva kan falle
Bonden, han må mate dem alle

Bondens handel har verdi
Hun er partner med himmel og jord
Hun er partner med sol og regn
Og ingen taper i hennes tegn
Menn kan stå eller menn kan falle
Men bonden, hun må mate dem alle

Vær signet mannen som hveten sår
Fra vi melk eller kjøtt eller grønnsaker får
Må hjertet hans gledes, han fortjeneste ha
Hans storfe og korn og alt hans gå bra
Velsigne de frøene hans hender lar falle
For bonden, han skal mate oss alle
(Amelia E. Barr, 1831-1919 - oversatt av Christine Meisterlin)

Dette diktet skrev Amelia Barr på starten av 1900-tallet. Barr levde i USA, under industrialiseringen og gjennom første verdenskrig. Diktet beskriver landbruket som ryggraden i samfunnet, uavhengig av hvordan verden rundt er i endring. Det var aktuelt da, og det er fortsatt aktuelt i 2022.
Verden opplever nå vår kanskje største utfordring noensinne; menneskeskapt klimakrise. De siste årene har verden stått ovenfor både pandemi og en stadig mer krevende sikkerhetssituasjon. Europa opplever igjen krig på eget kontinent. Alle disse faktorene utfordrer verdens matvareproduksjon og distribusjon.
De siste månedene har det likevel blitt lagt ned flere norske gårdsbruk raskere enn noensinne. Det skyldes økte utgifter til elektrisitet, gjødsel og drivstoff, på toppen av en allerede dårlig økonomi og krevende arbeidshverdag. Bondeyrket har den høyeste skadefrekvensen og flest dødsulykker av alle norske yrker.
I 2020 va selvforsyningsgraden i Norge rundt 40%. Hva tror dere den lander på innen 2022 er over?

Det er mange måter å vurdere bærekraft på, og man kan vekte bærekraft mot andre viktige forhold. Man kan se på klimaavtrykket isolert, men det sier ingenting om for eksempel sosiale forhold hos matprodusenten, eller hvor godt rustet vi er dersom noe skjer og vi ikke lenger kan importere maten vi trenger. Vi i Matfra.no tror ikke at bærekraft bare handler om CO2-utslipp per gram kjøttdeig eller avokado. Det handler om å sørge for at vi kan leve gode liv lokalt og i pakt med naturen. Det handler om viktigheten av jobber og næringsutvikling i lokalsamfunnene som gjør det attraktivt å bo der. Visste du forresten at industrielt fisket sild fra Nordsjøen slipper ut mindre CO2 enn importert avokado fra sør-Amerika? Det betyr ikke nødvendigvis at det dermed er mer bærekraftig å fiske sild enn å importere avokado.

Globalt kan vi i større grad legge om fra dyrking av gress til dyrefôr, til produksjon av menneskemat på samme areal. Men det mange glemmer i den diskusjonen er at få land består utelukkende av flat og god matjord. I Norge har vi mye fjell og daler, kjølig klima og lite matjord. Det betyr at hvis vi skal klare å produsere nok mat til egen befolkning trenger vi beitedyr og husdyrraser som kan klare seg mest mulig utendørs. I tillegg til å utnytte ressurser som i dag ligger brakk, påvirker de skog og mark til å binde mer karbon blant annet gjennom dypere røtter. Ved økt utmarksbeite kan vi frigjøre noe av matjorden til å produsere menneskemat som grønnsaker og potet, korn og belgfrukt. Samlet gir det oss mer protein på samme areal.
Vi tror at et bærekraftig norsk matvaresystem må bestå av langt mer lokal produksjon og konsum av mat. Vi kan ikke produsere alt overalt, men vi kan utnytte ressursene lokalt mye bedre enn vi gjør i dag. Vi kan sørge for at vi produserer mat på en bærekraftig måte, at vi ikke kaster maten vi produserer, og at prisen på maten er bærekraftig for alle. For å få til det trenger vi at det som produseres lokalt gjøres tilgjengelig. Etterspørselen fra markedet er der allerede.

Derfor startet vi Matfra.no, en digital markedsplass som gjør det enkelt å kjøpe og selge lokal mat hvor som helst, når som helst, med færrest mulig mellomledd mellom produsent og konsument. Produsenten har sin egen nettbutikk i et fellesskap med andre, der de tilgjengeliggjør egne produkter med bilde, pris og beskrivelse. Kunden kan velge blant utvalget i sin region, og handle og betale på nett direkte til produsenten. Kort sagt: produsent produserer mat, konsument kjøper mat. Vanskeligere trenger det ikke å være!
Men det som er enda mer spennende, er at vi i høst etablerte Norges første henteskap for lokal mat i Harstad! Med støtte fra Forskningsrådet og samarbeid med to ledende FOU-institusjoner, har vi utviklet en bruker-til-bruker-løsning, der produsenten leverer solgte produkter i skapet, og kunden henter når det passer dem. På den måten kan også kunder i bynære strøk handle lokalt i hverdagen uten å måtte bruke tid på henting på gård.  Forestill dere en fremtid der slike skap finnes i alle norske byer, og alle kan handle lokal mat i hverdagen på en enkel og moderne måte! Gjennom å tilgjengeliggjøre lokal mat på denne måten gjør vi det enkelt for konsumenten å fatte gode, bærekraftige valg. Gjennom Matfra.no står vi sammen om et bevisst, lokalt og fremtidsrettet matforbruk.