Mange forbinder lokal mat med dyre gourmetprodukter, som man unner seg til spesielle anledninger. Kan lokal mat være mer enn bare gourmetmat, og hvordan er prisnivået på sammenlignbare produkter i dagligvare?

All mat er lokal mat

Jeg er oppvokst på bygda sent på 80-tallet, og på den tiden fantes ikke begrepet lokal mat. Vi kalte det bare mat. Hjemme dyrket vi poteter til eget bruk, så på våren ble resten av fjorårets poteter lagt i jorda for å bli til en ny forsyning kommende høst. Vi fisket fra egen båt, og fylte fryseren med helt fersk fisk fra utvalget som måtte befinne seg i fjorden der vi bodde. Vi plukket gulrøtter på selvplukk fra en gård i nærheten, og lukten og smaken av knasende sprø gulrøtter rett fra jorda og kokte nypoteter med smeltet smør er et kjært barndomsminne. Vi kjøpte slakt som vi fikk partert, og av dette lagde min mamma de deiligste måltider. Hadde dette vært i dag ville vi kanskje beskrevet mine foreldre som bevisste forbrukere, banebrytere innen bærekraftig konsum og en viktig del av det grønne skiftet i samfunnet. Men for dem er dette bare en levemåte som henger igjen fra da de selv var barn.

Gulrøttene vi plukket på selvplukk kan i dag kategoriseres både som lokal og kortreist mat. Vi kjøpte dem direkte fra bonden, og betalte en pris som han selv hadde beregnet ut fra kostnadene med å dyrke dem og det han trengte for å leve av driften.

Men de fleste gulrøtter selges ikke som lokal mat. De sorteres etter form og størrelse, sendes avgårde med lastebiler sammen med gulrøtter fra andre gårder, vaskes og pakkes i flere lag med plast, lagres på store sentrallagre, før de kjøres ut til dagligvarebutikker over hele landet. Prisen du betaler i butikken dekker lønnsomheten i flere ledd, og helt til sist kommer bonden. Gulrøttene? De er helt like i form og lengde, helt rene - og har blitt ganske smakløse i prosessen. De kommer fra en annen landsdel, selv om det kanskje dyrkes nok gulrøtter i din egen kommune til å dekke behovet lokalt.

“Lokal mat er for dyrt!”

Oppsøker man lokal mat havner man kanskje på en gourmetbutikk som selger spekemat, oster og syltetøy, eller på et Bondens Marked eller REKO-ring der man finner biff av gressfôret angus og andre spennende og sjeldne produkter man ikke finner i dagligvarebutikk. Produkter som dette sørger for at vi får et mye bredere utvalg og helt nye smaker, og det er det som gjør det så gøy å handle lokalt! Men det gjenspeiles selvsagt også i prisen. Det koster mye mer å produsere håndverksprodukter i liten skala. Vil du ha billig spekemat, går du til nærmeste dagligvarebutikk og kjøper noe som er produsert i stor skala. Vil du ha god spekemat, handler du det i nisjebutikk (norsk eller import) eller hos en lokal produsent. Det gir allikevel ikke grunnlag til påstanden om at lokal mat er dyrt.

Fordi lokal mat er så mye mer! All mat er lokal mat i utgangspunktet, helt til de sendes avgårde i dagligvaresystemet og blir langreiste. Gulrøtter produserer vi mye av i Norge, faktisk er vi hele 85% selvforsynte! Det samme gjelder potet, som vi produserer 400.000 tonn av hvert år. Sammen med alle andre råvarer som produseres over hele landet, gir det de fleste av oss gode muligheter til å spise mat som ikke har reist langt. Og prisen? La oss gjøre en sammenligning. Jeg sjekket prisen på “vanlige” og økologiske gulrøtter hos Oda, som representerer dagligvarebutikkene, og på Matfra.no, der produsentene setter prisen selv. Prissjekken ble gjort 25.02.2022.

Gjennomsnittlig årlig forbruk av gulrøtter per person er 7 kg. For ikke-økologiske gulrøtter kjøpt lokalt utgjør differansen 20 kroner og 30 øre på et helt år, som er mindre enn du betaler for én kopp kaffe på en kafé. Og smaken av kortreiste gulrøtter rett fra gården er noe helt annet enn langreiste gulrøtter i butikk! Produsenten kunne i stedet solgt gulrøttene til dagligvaresystemet og fått 12,62 kr/kg (gjennomsnittspris 2021), men du ville allikevel betalt den samme prisen i butikken. I tillegg til å gi produsenten et bedre grunnlag for å drive sin bedrift lønnsomt, bidrar du til lavere matsvinn. Nesten 40% av matsvinnet i Norge skjer i matindustri, grossist og dagligvare, og ved å handle lokalt hopper du bukk over alle disse leddene.

Gulrota er bare ett eksempel på hverdagsprodukter du kan handle direkte hos produsenten. Vil du virkelig utgjøre en forskjell, er det kjøtt og egg du bør handle lokalt. Slik bidrar du både til et mer transparent landbruk, og til å sikre en bedre dyrevelferd gjennom å opptre som en bevisst forbruker. Matfra.no sørger for at du kan handle lokal mat på en måte som er tilpasset en forbruker i 2022: digitalt og når det passer deg.

Hvordan handle mer lokalprodusert mat i hverdagen

Å handle direkte fra en lokal produsent krever litt mer enn å gå i nærmeste butikk, men med nye vaner kan du gjøre det til en naturlig del av din hverdag. Bestem deg for ett produkt du bruker ofte i hverdagen, og gjør det til en vane å handle det direkte fra en lokal produsent. Det kan være poteter, gulrøtter, egg, urter, kjøttdeig, fisk - etter hva du har tilgjengelig i nærheten. På Matfra.no skriver du inn din adresse, og får tilgang til produsenter i ditt nærområde. Du handler og betaler på nett, og velger blant leveringsalternativer produsentene har satt opp. Handle produktet noen ganger slik at du blir kjent med prosessen. Deretter velger du enda et produkt som du begynner å handle lokalt, og gjerne fra samme produsent eller i nærheten for å gjøre logistikken enkel. Slik gjør du det til en vane å handle flest mulig hverdagsprodukter fra dine lokale matprodusenter.