Italiensk ost på trøndersk vis

Paret hadde allerede gått ystekurs og vurderte å satse på vanlig hvit og brun ost. Men det var jo spennende med noe helt annerledes, så da de fikk muligheten dro de også til Italia for å lære å lage ekte, italiensk mozzarella. Da startet den omstendelige prosessen med å lære seg å lage den italienske osten, på norsk kumelk. Det har blitt en suksess! Med den fremgangsmåten de lærte i Italia fikk osten mye mer smak og en bedre konsistens enn det de hadde lært fra før. Hemmeligheten er å la det hele ta lenger tid, og være veldig nøye med temperatur og surhetsgrad.

Nå har de begge arbeidsplassen sin på gården og meieriet, i tillegg til at de har en fast ansatt om vinteren og to til på deltid om sommeren. Det er nok å gjøre.

Produksjonen vokste fra en kjele på samfunnshuset, til de nå har et eget nybygg med god plass til å produsere flere ulike typer ost. Det siste de har begynt med er å utnytte mysen til å lage brunost. Brunosten blir da på en måte søster til den hvite osten. Da Matfra.no var på besøk var det pakkedag, så vi fikk ikke sett selve prosessen med å lage ost, men vi fikk en grundig innføring i hvor mye arbeid det er å lage en enkelt ost. Man tenker at prosessen starter med å tømme melk opp i kjelen, men det er mye som skal klaffe i alle ledd. Det starter med å dyrke jorda, og om slåtten blir bra. Hva slags fôr dyra får, og så skal de melkes. Alt dette før selve osteproduksjonen starter. Arild og Kathrine er stolte av osten sin, men også av at de omgir seg med glade dyr.

Kathrine visste at hun ville ta over hjemgården Dillmoen på Vuku i Trøndelag. Der har hun vokst opp, og hun har sett besteforeldrene og foreldrene drive gård, og legge ned. Men hun ville prøve. Sammen med Arild kjøpte hun noen melkekyr, og begynte med det samme å legge om til økologisk drift. De sier begge to at hvis de ikke får til å drive økologisk og med god dyrevelferd, så vil de ikke drive. Og de legger ikke skjul på at det har vært mye motstand, og en i overkant tøff oppgave.

Det er mye som ikke blir gjort tradisjonelt. For eksempel skjer kalvingen om våren og sommeren, sånn at fødselen blir mer naturlig og kyrne får ha kalvene sine sammen med seg lenge. Egentlig “skal” man jo skille kalv og ku etter noen dager, men det blir for trist når både ku og kalv gråter. Så de fikk prøve å gå sammen, og det viser seg at det ikke er noe problem for melkeproduksjonen. Kalvene er sammen med flokken til de blir ungdommer og lager sin egen lille flokk. Da blir en forsiktig avvenning, og etter hvert er de trygge sammen i kalvebingen. Det er herlig, sier Kathrine, og så godt å se at de koser seg.

Å drive gård og eget meieri er et privilegie. Arild visste ikke hva han gikk til, han som ikke er vokst opp på gård, men han sier det er lett å finne grunner til å dyrke jorda. Det er en kunnskap som vil bli glemt hvis ingen gjør det, da vil det ta mange år før vi igjen kan produsere mat her. Og så er det noe med å hedre det arbeidet som er lagt ned i å rydde og bygge opp en gård.

Så kan jo ikke meieriet konkurrere på pris, men produktet som de leverer kan jo egentlig ikke sammenlignes med den osten du finner masseprodusert i butikk. Det er den gode smaken som er det viktigste. Det er derfor den kjøpes av restaurantene i Trondheim. Men i tillegg får du ost produsert på lokal melk, der verken melka eller osten har vært fraktet langt. Du er med og skaper lokale arbeidsplasser, og støtter at dyrka jord og lokalsamfunn holdes i hevd.

Ikke minst er du sikra god dyrevelferd når du kjøper ost fra Vuku.

På Matfra.no kan du kjøpe flere sorter ost fra Vuku gårdsmeieri. Prøv gjerne den nydelige mozzarellaen, ekte italiensk ost lagd på norsk gårdsmelk.

Serveringstips

Caprese: Del mozzarella og tomat i skiver og legg dem lagvis på et fat. Server med basilikum, en god olivenolje, salt og pepper.

På pizza: La mozzarellaen renne av i noen minutter, del/riv osten i små biter og legg utover på pizzaen.

Bruschetta: Rist ei skive landbrød, hakk rødløk og tomat og bland dette med enten balsamico eller olivenolje. Legg blandingen på brødskiva, legg på et par skiver mozzarella, topp med et par skiver spekeskine, litt (fersk eller tørket) basilikum – og voila!

Verdens enkleste og beste luksusmat