Slik finner du fram til de beste jordbæra

Jordbær er så godt at mennesker har forsøkt å brukte det til alt. Til alle tider. Romerne brukte jordbær til å kurere et titalls lidelser. Inkludert dårlig ånde og gikt. Bøndene i Bayern brukte frukten til å blidgjøre jordbærgale alver, for å holde melkeproduksjonen oppe med kurver av bær festet til kyras horn. Jordbæravlingene skjøt ikke fart før biologene brukte planten til å forstå at det finnes kvinnelige og mannlige blomster. Selv om poeten Aune Sand har brukt jordbær som bilde på det kvinnelige kjønnsorgan, har de fleste I senere tid nøyd seg med å bruke jordbær til dessert. Det samme har jordbærbonden Frode Vik i Kvæfjord. Hver jordbærsesong innledes med et viktig mål.

-Datteren min har bursdag i juli. Målet er å få nok til den desserten, den tiende juli. Det går som regel akkurat de fleste årene, sier Frode Vik.

Han dyrker jordbær i Kvæfjord, kommune i Troms og Finnmark fylke. For tjue år siden begynte han å gjøre det til sitt livsverk å finne ut hvordan man avler og dyrker fram det beste jordbæret. Det er nemlig mulig å kombinere egenskapene fra to ulike planter for å  lage en ny og kanskje enda bedre jordbær.

-Jaja, det er fort gjort å lage en ny sort jordbær, sier Frode.

- Å finne noe som er brukbart, dét er noe helt annet. Jeg var jo lenge sånn hobbydyrker. Jeg testet fem hundre forskjellige sorter. Flere generasjoner i tre fire år og det var ingen som var brukbare.

- Hva kunne være galt med de?

- Smaken på bæra først og fremst, sier Frode.

Etterhvert fant Frode fram til det han synes var det beste spisebæret og begynte å eksperimentere med hvordan man dyrker frem den beste smaken. Her får du insidertips til hvordan de beste jordbærene blir dyrket og hva som er forskjellen fra de som er kjøpt i butikk. Alle bær er nemlig ikke avlet og dyrket opp med smak som det viktigste.

Fire ting må til for å lage søte bær.

Et mirakel! Du står på butikken og ser at de har jordbær. Langt fra nærmeste frostfrie jorde og helt utenfor sesong. Du har kanskje satt tenna i de jordbæra du får kjøpt midt på vinteren. De importerte bæra som ser helt perfekte ut, men bare smaker som en blek kopi. Hva gjør at de smaker så lite?  Ifølge Frode Vik er det fire ting som avgjør: temperaturen modne bær dyrkes fram i, tilgang på lys, gjødsling og jordbærsorten. Her får du Frode Viks oppskrift på søte, myke jordbær.

Kalde nattetemperaturer gir søt jordbærsmak

- De liker det ikke så varmt, så våre sommertemperaturer er ideelle. Og det er ikke bare noe vi sier. Det er faktisk fakta, sier Frode Vik og ler.

Fenomenet er kjent blandt flere av bøndene i Kvæfjord som benytter seg av denne effekten når de dyrker både bær  og grønnsaker. Avling som opplever litt kaldere temperaturer danner mer sukker enn stivelse.

-Det er derfor vi har bedre jordbær her enn de har i sør.

-Årsaken til at bæra er søtere, er at det er kaldere om nettene, så modningen ikke blir presset for fort fram, fortsetter Frode.

Jordbær liker midnattsol i 130 cm høyde

Navnet jordbær er ikke tilfeldig. Jordbær dyrket på den tradisjonelle måten, siger etterhvert ned mot jorda, under bladene og ut av lyset når de blir store nok. For å løse dette problemet har man begynt å dyrke jordbær i plukkehøyde. Nå “lemper” planten jordbærene over kanten på kassen, slik at bæret blir hengende i lyset. Denne måten å dyrke bær på kalles “table top”, og gjør at Kvæfjord ligger enda lengre fremme i kampen om det søteste jordbæret.

-Vi her opp i Norge tenker jo ikke på lys, for det er lys nok, men når du kommer sørover er det et tydelig tema. Vi har jo hatt noen smakstester og ser at det blir bedre med den nye metoden, og det har å gjøre med at jordbæret blir eksponert for mer lys, forklarer Frode

Smaken kommer også fra riktig gjødsel til riktig tid

Når jordbærplanten står i en kasse, er det mindre volum på jorda. Derfor må plantene vannes ofte for ikke å tørke ut. Sammen med vannet får planten kontinuerlig næring. Når den har vokst seg stor nok, trengs en annen næring for å gi bæra nok smak. Hvis du har lurt på hvorfor dine egne verandakassebær smaker litt lite, har Frode Vik et tips her.

-Er det forskjell på gjødsel til vekst og gjødsel til smak?

-Ja, det er det! Kaliumrik gjødsel er riktig for modning og bærkvalitet. Det er også fint med mindre nitrogen. For mye nitrogen gjør at bæra blir for myk. Du ser det også på at bladene blir mørkegrønne. Hvis du får mørkegrønne blader bør du holde an litt med gjødslinga, forklarer Frode Vik.

Korona er den beste spisebæra, men for myk til å selges i butikk.

-Korona er den beste bæra når det gjelder spisebær. Sukker med fløte på for å si det sånn. Den er veldig søt, blaut og lett å spise, sier Frode Vik.

Koronajordbær er kjent over hele landet, men kan være vanskelig å finne for de som ønsker å smake de virkelig gode bæra. Hva er det som gjør at den beste bæra er så vanskelig å få tak i?

-Den har null holdbarhet fordi den blir fort moden og er lite fast i fisken. Det er den store ulempen. Korona tåler rett og slett ikke butikkhåndtering. Derfor styrer grossistene unna og velger andre sorter som er fastere i fisken, sier Frode.

-Hvilken annen sort da?

-Eksempelvis en som heter Sonata, men den vil jeg ikke ha. For det første liker den seg ikke Nord-Norge, for den andre så liker jeg ikke smaken. I tillegg er det noe med konsistensen. På Sonata står frøene utenpå jordbærene og da er det som å putte sandpapir i munnen, i motsetning til andre sorter.

Jordbærplanter drar nordover om våren

Jordbærplanter ville gjort seg veldig bra som trekkfugler. Om høsten trenger de korte varme dager for å lage anlegg til neste års blomster.  Og mange blomster betyr mange bær. Det er bare et problem.

-Er det noe vi ikke har her, så er det korte dager og høy temperatur, humrer Frode.

Løsningen er allikevel enkel. Frode kjøper nye planter hvert år fra Nederland, hvor korte varme dager er det normale. Da kommer bittesmå plantebabebiser med anlegg for mange blomster.

For å beskytte plantene mot sykdommer har de også bygget små drivhustunneler. Dette gjør sprøytemidler helt unødvendig og skadeinnsekter blir spist av patruljerende midd.

-Vi bruker rovmidd og det fungerer. Vi har hatt bladmidd før, men de har renska det opp, forklarer Frode Vik.

Begynte med jordbær fordi det er sosialt

-Vi har husdyr og vurderte om vi skulle bygge ut med flere dyr, så fant vi ut at det var kjedelig å gå i fjøset hele dagen.

-Hva mener du?

- Det er lite sosialt. Vi begynte med bær for å få flere folk på gården. Vi selger jo bær rett fra gården så nå er det voldsomt med folk for å si det sånn, sier Frode og ler.

Gården til Frode Vik er full-leverandør av bær og selger også bringebær, solbær, stikkelsbær og rips.